HebraiskTro.no


NAVNET JESUS I DET GAMLE TESTAMENTE


Av Arthur E. Glass













Innledning:


Under samvær med mine jødiske brødre i løpet av de siste 20 år i Canada, USA, Argentina og Uruguay, hadde jeg en stor vanskelighet, og det var denne: Mine jødiske venner ville alltid konfrontere meg med dette utfordrende spørsmål: "Hvis Jesus er vår Messias og hele Det Gamle Testamente taler om Ham, hva kan det da komme av at Hans navn ikke er nevnt selv en eneste gang?"


Jeg fant navnet 


Jeg kunne aldri svare på det tilfredsstillende, og jeg innrømmer at jeg ofte undret meg over hvorfor Hans navn ikke i virkeligheten var skrevet i den gamle Bibel. Jovisst kunne jeg vise dem Hans guddommelige titler i Jes. 7:14 og 9:6, og Jer. 23:5-6, osv., også ordet Messias (Kristus) på de forskjellige steder; men det hebraiske navn som betød det samme som Jesus, det kunne jeg ikke vise dem. Inntil en dag Den Hellige Ånd åpnet mine øyne, og jeg måtte rope av fryd. Det samme navnet Jesus fantes i Det Gamle Testamente omtrent 100 ganger hele veien fra 1. Mosebok til Habakuk. Ja, det samme ord, det samme navn som engelen Gabriel brukte i Luk. 1:31, da han fortalte Maria om en sønn som hun skulle få.


Hvor finnes det?


- sier du. Jo, her er det, venner: Ordet frelse i det gamle testamentet er absolutt identisk med ordet Yeshua (Jesus) - slik det er brukt i Matt. 1:21 - (Der ordet brukes personlig og med den hebraiske tilføyelesen ‘min’, ‘din’, eller ‘hans’). La oss huske at engelen som talte med Maria og engelen som talte til Josef i hans drøm ikke talte på engelsk, latin eller gresk, men på hebraisk. Og hverken Maria eller Josef var sløve til å forstå meningen og betydningen av Navnet av denne guddommelige Sønn og dets forbindelse med Hans karakter og Hans frelsesverk. For i Det gamle testamentet ble alle store karakterer gitt navn med en spesiell og særskilt mening.


Navnenes betydning


F.eks. i 1. Mosebok 5:29 kalte Lamek sin sønn ‘Trøst’ (Noah), idet han sa: "Han skal trøste oss under vårt arbeide og våre henders møye på den jord som Herren har forbannet". I 1. Mosebok 10:25 kaller Eber sin førstefødte sønn ‘Deling’ (Peleg), for i hans dager ble jorden delt. Det samme er tilfelle med Abraham, Sara, Isak, Jakob (forandret til Israel: ‘Guds Fyrste’), og alle Jakobs sønner (se 1. Mos. 29:32). I 2. Mosebok 2:10 kalte Faraos datter den gutten som ble dratt opp av Nilen for ‘Dratt opp’ (Moses), og hun sa: "Fordi jeg dro ham opp av vannet". Og slik kan vi fortsette for å vise den dype betydningen av det hebraiske navn.


Da engelen talte til Josef, Marias mann og mor til vår herre og Frelser, så er dette hva han i virkeligheten sa: og slik som også Josef forsto det: "Og hun skal føde en sønn, og du skal kalle Hans navn Yeshua (frelse) for Han skal frelse sitt folk fra deres synder". Denne teksten ble så kraftig ført til min sjel straks etter at jeg ble omvendt, at jeg så hele Det Gamle Testamentes plan i dette ene uutsigelige og velsignede navn. La oss derfor vedbli med klarhet å vise fram det hebraiske navnet Yeshua (Gresk: Iesos, eng. og norsk: Jesus) i Det Gamle Testamente!


Bestemte avsnitt


Da den store patriarken Jakob var ferdig til å forlate denne verden mens han ved Den Hellige Ånd velsignet sønnene sine, og profeterte deres framtidige opplevelser og skjebne i disse velsignelser, bryter han ut i 1Mosebok 49:18: "Etter din frelse bier jeg, Herre!" Hva han i virkeligheten sier og mener er: "Etter din Yeshua (Jesus) bier jeg, Herre", eller: "I din Yeshua (Jesus) har jeg min fortrøstning, Herre!"


Naturligvis var Yeshua (Jesus) den eneste som Jakob kunne fortrøste seg til å bære ham over dødsflodens kolde vann. Jakob var en frelst mann, og ventet ikke til sitt dødsøyeblikk med å stole på Herren. Han minnet Gud om at han hadde sin fortrøstning i Hans Yeshua, og på samme tid trøstet han sin egen sjel.


I Salme 91:14-16 sier Gud: "For han henger fast ved meg, og jeg vil utfri ham. Jeg vil føre ham i sikkerhet, for han kjenner mitt navn. Han skal påkalle meg, og jeg vil svare ham. Jeg er med ham i nøden, jeg vil utfri ham og føre ham til ære. Med et langt liv vil jeg mette ham, og la ham skue min frelse. Og jeg vil la ham skue min Yeshua". Dette løftet realiseres i Åpenb. 22:3-4: "Og ingen forbannelse skal være der, og Guds og Lammets trone skal være der, og Hans tjenere skal tjene Ham, og de skal se hans åsyn".


I Jes. 12:2-3 har vi noe underfullt. Her er ‘Frelse’ nevnt tre ganger. Leseren vil bli meget velsignet ved å lese disse herlige vers i Bibelen, men la meg gi dem til deg som de i virkeligheten leses på det originale hebraiske språk med Jesus som legemliggjørelsen og personifiseringen av ordet Frelse: "Se, Gud den Allmektige er min Yeshua (Jesus). Jeg er trygg og frykter ikke, for Herren (Jahjehova) er min styrke og lovsang, og Han blir min Yeshua (Jesus). Derfor skal I øse vønn med glede av kilden Yeshua". (Jesus korsfestet - frelsens vann som flyter fra Golata).


Avslørende lesning


Noe meget interessant inntraff en vår i St. Louis. Jeg besøkte hjemmet til våre venner br. og str. Charles Siegelman, og det var også en annen jøde tilstede der. Han var ortodoks av trosbekjennelse. Naturligvis dreide samtalen seg om Han som er alle tings sentrum - Jesus. Denne gode jødiske bror satte seg imot at navnet Jesus fantes i Det Gamle Testamente, men på en vennskapelig og temperamentsfull måte. Hans beste offensive våpen, trodde han, var å slynge mot oss den velkjente utfordring: "Du kan ikke finne navnet "Jesus" i Det Gamle Testamente!"


Jeg svarte ham ikke direkte, men ba ham om å oversette for oss fra min hebraiske Bibel Jes. 62:11. Da han var lærer i hebraisk, gjorde han dette ganske lett, hurtig og korrekt, og her er hva og hvorledes han oversatte denne teksten ordrett: "Se, Herren har proklamert til dere verdens ende. Si til Sions datter, se din Yeshua (Jesus) kommer, se Hans lønn er med Ham og Hans gjengjeldelse går foran Ham".


Da han oppdaget hva han hadde gjort rødmet han plutselig, for han så at han hadde lagt spillet i mine hender, og uten omsvøp skrek han ut: "Nei, nei, du fikk meg til å lese ‘din Jeshua’, herr Glass! Du narret meg!" Jeg sa: "Nei, jeg har ikke narret deg. Jeg bare fikk deg til å lese Guds ord for deg selv. Kan du ikke se her at ordet frelse er en person og ikke en ting eller en begivenhet? Han kommer, Hans lønn er med Ham, og Hans gjengjeldelse går foran Ham".


Så løp han etter sitt eget Gammeltestamente, idet han avsindig snakket i vei og sa: "Jeg er sikker på at min er forskjellig fra din". Og da han fant skriftstedet, ble han akkurat som en tømt ballong. Hans Gammeltestemente var naturligvis av samme slag som mitt. Alt han kunne bruke som en utflukt for å slippe å erkjenne nederlaget var å fornekte den guddommelige inspirasjon av boken Jesaja.


Det største bevis


Hos profeten Habakuk har vi den største bevisførsel for navnet Jesus i Det Gamle Testamente. I kap. 3:13 leser vi bokstavelig fra den originale tekst på hebraisk: "Du drar ut (frem) - med Yeshua for ditt folk, med Yeshua din Messias (din salvede) du knuser hodet på den onde (Satan)".


Her har du det! Det samme navn som er gitt til vår Herre i Det Nye Testamente - Jesus Kristus! La så ikke en eneste - hverken jøde eller hedning - fortelle deg at navnet Jesus ikke finnes i Det Gamle Testamente. Da den aldrende Simeon kom til Templet, ledet av Den Hellige Ånd, tok han barnet Jesus i sine armer og sa: "Herre, nu lar du din tjener fare herfra i fred etter ditt ord, for mine øyne har sett din Yeshua (Jesus)". Luk. 2:29. Ganske visst! Hans øyne hadde ikke bare sett Guds frelse - Guds Yeshua, man han hadde følt og rørt ved ham, det hellige Jesus barnet.


"Og du skal kalle Hans navn frelse (Yeshua), for Han skal frelse sitt folk fra deres synder!"



Kilde:

http://www.menorah.org/yeshname.html

The HyperTexts


Hva mente engelen Gabriel da han fortalte Maria at hennes barn skulle hete ‘Frelse’? Hvordan var jødiske navneskikker med tanke på identifisering av den person som bærer navnet? Hadde navnet noen referanser i Tanack, Det Gamle Testamentet?